
Ingenting gir meg mer ro i sjelen enn å tilbringe dagen på systuen til søstrene Radima og Zarema. Der har vi store deler av vårt stoff, bånd og knappelager.
Som regel, har jeg først vært på innkjøpsrunde i Oslo’s stoffbutikker for å finne det perfekte stoffet til den – eneste ene. Nedlesset med poser fulle av stoff, blir jeg alltid ønsket varmt velkommen, ned en trapp, inn i det lune kjeller lokalet.
Nye stoffer, inspirerer! Radima, Zarema og jeg har ofte samarbeidet om nye ideer til kjoler og det kan lønne seg å lytte til disse damene, de kan sitt fag! Jeg har lært utrolig mye i alle disse årene vi har samarbeidet.
Systuen blir som en egen liten verden, langt borte fra hverdagens bekymringer, kjas og mas. Til lyden fra durende symaskiner, finner jeg roen. Jeg sammenligner kvaliteter, farger – og kjenner på stoffene. Roter gjennom esker med knapper for å finne akkurat den –eneste ene, som er perfekt til kjolen jeg tegner på. Samtidig finner jeg en liten rest av et silkebånd – akkurat nok til en kant på lommene.
Og, fordi jeg klaget over litt vondt i halsen i det jeg satte fra meg alle posene med stoff, står det nå plutselig en stor kopp med rykende varm Kamille te – med masse sitron og honning, på bordet. Det beste for vond hals, konstanterer Radima. De er ikke bare eksperter på sitt fag disse damene, de har en kur for det meste.
Ideer blir satt ut i livet – og når jeg trenger en tenkepause, er det nok av esker med glidelåser, bånd og knapper som trenger å bli sortert. Det dukker alltid opp noen perler som gir inspirasjon til nye kreasjoner.
Klokken ett, samles vi rundt bordet. Damene byr på deilig lunsj. Jeg har smakt på mange spennende retter i den lille systuen. Rester fra gårsdagens middag, friske salater og innimellom noen helt utrolige kaker! Vi skravler og ler. Denne lille stunden gir fornyet energi og snart sitter jeg fordypet i stoffhaugen igjen – med blyant og papir og hører på duren fra symaskinene…
Hilsen en takknemlig, Line.