Man kan vel trygt si at norsk sommer er preget av skiftende skydekke. Det gjelder å utnytte til fulle de blaffene man får av sol og å ha noe lunende (hva med en fleece kjole f.eks.), liggende innen rekkevidde som man kan slenge på seg når solen forsvinner bak en sky
Skyer er fine! I løpet av få sekunder har konturene av det som så ut som en bomullsdott kenguru, endret seg til en racerbil. Eller en sommerfugl går i sakte oppløsning og ender opp som en sopp.
En vanlig norsk sommer for mange år siden, da min stesønn var 4-5 år gammel, sa han, etter lenge å ha studert de store bomullskyene på himmelen; «Den der, ser ut som Gud med en bamse på fanget».
La fantasien få fri flyt!
Og jeg, jeg kunne ikke motstå fristelsen til å lage en kjole med skiftende skydekke!
tulip&tatamo 